Regjeringen foreslår økt tilrettelegging for å få flere til å fullføre videregående

Publisert

Illustrasjonsbilde: Arkivbilde fra Norgescup for kokk- og servitørlærlinger på Jåttå videregående skole 14. februar 2014.

Regjeringen foreslår at skoler i større grad skal kunne tilrettelegge for elever som har behov for å bruke mer tid til å fullføre videregående opplæring. –Positivt at elever som sliter får et mer tilrettelagt utdanningsløp, sier NHO Reiselivs politiske rådgiver for kompetanse og rekruttering.

Forslaget omtales i stortingsmelding om videregående opplæring som kom fredag 26. mars. Forslagene i stortingsmeldingen blir sett på som de største endringene av videregående opplæring siden innføringen av Reform94. Formålet med Fullføringsreformen er å øke andelen som fullfører videregående opplæring. I 2020 gjennomførte 78 prosent av elevene og lærlingene opplæringen, men erfaringsmessig er gjennomføringsgraden for yrkesfaglige studieprogrammer lavere.

En av de mest sentrale endringene regjeringen legger opp til, er den såkalte fullføringsretten. I dag har personer rett på skoleplass, men det ligger klare føringer på hvor lang tid elevene kan bruke på å fullføre opplæringen. Med forslaget om retten til opplæring frem til studie- eller yrkesopplæring, kan skolene i større grad tilrettelegge for elever som har behov for å bruke mer tid på å fullføre videregående opplæring enn den tilmålte tiden.

portrettbilde av Henrik Hamborg, politisk rådgiver i NHO Reiseliv

Etter selv å ha jobbet i videregående skole, har jeg erfart hvordan enkelte elever sliter med å gjennomføre på normert tid. At disse nå får mer ro til å legge opp til et mer tilrettelagt løp, tenker jeg er et godt og nødvendig tiltak, sier Henrik Hamborg, politisk rådgiver i NHO Reiseliv.

– Positivt at elever som sliter får et mer tilrettelagt utdanningsløp

Henrik Hamborg, politisk rådgiver for utdanning og kompetanse i NHO Reiseliv ønsker forslaget velkommen:

 ─ Etter selv å ha jobbet i videregående skole, har jeg erfart hvordan enkelte elever sliter med å gjennomføre på normert tid. At disse nå får mer ro til å legge opp til et mer tilrettelagt løp, tenker jeg er et godt og nødvendig tiltak.

Foreslår rett til yrkesfaglig rekvalifisering

Regjeringen foreslår også retten til en yrkesfaglig rekvalifisering. Det innebærer at man kan ta et nytt fagbrev, eller at personer med studiekompetanse kan starte en yrkesopplæring – dersom de ikke ønsker å studere allikevel.

All den tid det vil være et stort behov for fagarbeidere i Norge fremover, er det fornuftig å åpne opp for en mer fleksibel ordning, sier Hamborg. Ser man til høyere utdanning, kan en student ta både to og tre mastergrader. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår samme fleksibilitet for videregående opplæring som på høyere utdanning, fortsetter han. Regjeringen foreslår også å utvide retten som gir voksne mulighet til å fullføre og bestå videregående opplæring.  

Forslag om lovfesting av rett til læreplass møter motstand

Forslaget om å innføre rett til læreplass eller et likeverdig tilbud som del av opplæringsloven for elever som ikke oppnår læreplass, møter derimot motstand fra både NHO og LO.

–Bedriftenes inntak av lærlinger må basere seg på frivillighet. En lovfesting av retten til læreplass kan undergrave og etter hvert ødelegge hele lærlingordningen. Bedrifter må kunne ansette den arbeidstakeren de selv ønsker, også om denne arbeidstakeren er en lærling, sier Gjermund Løyning, områdedirektør for politikk og samfunnskontakt i NHO.

Stortingsmeldingen skal etter planen vedtas i Stortinget før sommeren og medlemmer i NHO Reiseliv vil få mulighet til å komme med innspill til meldingen i forkant av dette.

– I sum er det mye bra i reformen og med et par justeringer, er det håp om at flere vil fullføre programområder relevante for reiselivsnæringen, avslutter Hamborg. 

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

Utdanning og kompetanse

Flinke fagfolk er en forutsetting for at Norge fortsatt skal vokse som reiselivsdestinasjon. NHO Reiseliv arbeider strategisk og politisk for å sikre riktig og nok arbeidskraft til norsk reiselivsnæring.

Flere søker seg til restaurant- og matfag

Etter ti år med laber interesse og synkende søkertall til Restaurant- og matfag snur trenden i år. Søkertallene øker tross i at reiselivet står midt i tidenes verste krise. Det viser de offisielle søkertallene fra Utdanningsdirektorartet.

Siste nytt

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post: