Høringssvar om turistskatt: NHO Reiseliv ber om klarere kriterier

NHO Reiseliv har sendt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet om forslag til forskrift om overnattingsavgift til kommunene, ofte omtalt som turistskatt. Høringssvaret ble sendt inn 7. april 2026, og kan lastes ned i sin helthet nedenfor. 

I høringssvaret løfter vi særlig frem disse hovedinnvendingene:

• Formålet «særlig stor belastning» må defineres og praktiseres strengt.
• Det må stilles krav om karenstid før avgiftsplikten inntrer.
• Det er nødvendig med flere fritak enn det departementet foreslår.
• Vi støtter løsningen der den som mottar betalingen fra kunden har ansvar for å kreve inn avgiften.
• Forutsigbarhet for næringslivet må settes først, og for 2027 må det komme faste frister for innføring.

Særlig stor belastning

Et hovedpoeng i høringssvaret er at det må bli tydeligere hva som ligger i lovens krav om «særlig stor belastning fra reiselivet». Vi peker på at departementet ikke har stilt opp klare kriterier for dette, og at det skaper usikkerhet om hvilke kommuner som faktisk skal kunne innføre avgiften.

Etter vårt syn må begrepet avgrenses tydelig og praktiseres strengt, slik at ordningen ikke blir et generelt verktøy for kommuner som ønsker nye inntekter.

Prosentsats vs. fast beløp

I høringssvaret viser vi til at et fast beløp vil være enklere å forstå og administrere enn en prosentsats.

Vi peker også på at ulike modeller for fastlandet, Svalbard og cruise vil gjøre ordningen mer komplisert både for bedriftene og for myndighetene. Derfor mener vi det bør være et mer enhetlig og forutsigbart system for hvordan avgiften beregnes.

Behov for flere fritak

NHO Reiseliv mener det er behov for flere fritak enn det departementet foreslår. I høringssvaret peker vi blant annet på arbeidsrelaterte overnattinger, duty-rom, interne tjenestereiser, beredskapshotell og opphold over 30 dager som eksempler på overnattinger der avgiften vil treffe dårlig. Dette er opphold som ikke er del av vanlig fritidsreiseliv, og som derfor bør vurderes annerledes.

Vi peker også på at offentlige innkjøp av hotellovernatting reiser flere praktiske spørsmål som ikke er godt nok avklart. Det gjelder blant annet anbud, rammeavtaler, prisøkning og hvem som faktisk skal betale avgiften. Etter vårt syn er dette et område der forskriften må gi bedre avklaringer og større forutsigbarhet.

Ansvar for innkreving ved bruk av flere formidlere

Når flere aktører er involvert i salget av et rom, mener vi at ansvaret for å kreve inn avgiften bør ligge hos den som mottar betalingen fra kunden. Det er den løsningen som fremstår som mest praktisk og oversiktlig.

Samtidig peker vi på at avgiften må knyttes til selve losjiomsetningen, og ikke til distribusjonskostnader eller provisjoner.

Forutsigbar innføring

Vi ber om faste frister for når avgiften kan innføres i 2027. Bedriftene trenger tydelige datoer å forholde seg til, og en ordning med løpende innføring vil gjøre situasjonen mer uforutsigbar. For oss er dette en viktig del av at forutsigbarhet for næringslivet må settes først.

Vi mener også at det må stilles krav om karenstid før avgiftsplikten inntrer. Overnattingsbedrifter og formidlere trenger tid til å tilpasse regnskapssystemer, priser, markedsføring og informasjon til kundene. Derfor mener vi at det må være minst seks måneder mellom endelig vedtak og tidspunktet avgiften faktisk begynner å gjelde.

I høringssvaret viser vi også til at ordningen skal evalueres. Da er det viktig at kommuner som får godkjent innføring av avgiften, legger til rette for at evalueringen kan bli mest mulig treffsikker og nyttig.