Spørsmål og svar om turistskatt

En turistskatt er en avgift som skal bidra til å finansiere fellesgodene i reiselivet. Eksempel på fellesgoder er offentlige toaletter, skiløyper og merkede stier. Et fellesgode kan ikke gjøres eksklusivt for den som betaler for det.

I Norge er det vedtatt en turistskatt på tre prosent av overnattingsprisen i kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet. Inntektene skal ikke brukes til å finansiere ordinære kommunale oppgaver.

Det er vedtatt en forskrift som åpner for at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en kommunal overnattingsavgift fra 2027.

Avgiften kan legges på betalt overnatting, og kommunene må selv vedta en lokal forskrift dersom de ønsker å innføre ordningen. Kommunene må også lage en plan for hvordan inntektene skal brukes.

Inntektene skal gå til reiselivsrelaterte fellesgoder, ikke til vanlige kommunale oppgaver. NHO Reiseliv mener det fortsatt er uklart hvilke kommuner som faktisk oppfyller kravet om «særlig stor belastning fra reiselivet».

Forskriften trer i kraft 1. juli 2026, og regjeringen legger opp til at kommuner som oppfyller vilkårene, kan starte innkreving i starten av 2027.

NHO Reiseliv mener det er viktig at avgiften bare innføres der vilkårene faktisk er oppfylt. 

Det er bare kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet som kan innføre overnattingsavgift. Dette dreier seg om en håndfull kommuner på landsbasis.

Kommunen må kunne vise at den har særlig stor belastning. Dette kan for eksempel handle om slitasje på natur, press på infrastruktur eller behov for reiselivsrelaterte fellesgoder som øker vesentlig med antall besøkende.

NHO Reiseliv mener det fortsatt er for uklart hva som ligger i kravet om særlig stor belastning. Derfor vil vi følge nøye med på hvilke kommuner som forsøker å innføre avgiften.

Nei. Kommuner kan ikke innføre turistskatt bare fordi de ønsker økte inntekter eller har svak kommuneøkonomi. 

Avgiften er bare ment for kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet.

NHO Reiseliv er skuffet over at regjeringen ikke har lyttet til næringens viktigste innspill.

Vi mener det burde vært valgt et fast kronebeløp per overnatting, ikke en prosentsats. Et fast beløp ville vært enklere å administrere, mer forutsigbart og mer rettferdig for både gjester og overnattingsbedrifter.

Vi er også kritiske til at kriteriene for «særlig stor belastning» fortsatt er for uklare, og at regjeringen har oversett næringslivets behov for karenstid før avgiftsplikten inntrer.

NHO Reiseliv er kritisk fordi overnattingsavgiften ikke treffer den trafikken som skaper størst belastning.

Mange steder skyldes presset på reisemålet i større grad cruise, bobiler, fricamping, dagsbesøkende eller turistbusser enn hotell- og overnattingsgjester.

Da blir det feil å legge avgiften på overnatting. Overnattingsgjester bidrar allerede betydelig til lokal verdiskaping, arbeidsplasser, skatter og avgifter.

NHO Reiseliv mener et fast beløp per overnatting er den beste modellen fordi det er enklere å forstå, enklere å administrere og mer forutsigbart for bedriftene. Det er også mer rettferdig.

En prosentsats gjør avgiften høyere jo dyrere overnattingen er. Det betyr at hoteller og overnattingssteder med høyere priser får en større avgiftsbelastning, selv om gjesten ikke nødvendigvis skaper større belastning på lokalsamfunnet.

For gjesten handler det om totalprisen. En avgift på tre prosent kommer på toppen av andre kostnader og kan påvirke hvor lenge gjester blir, hvor de velger å bo og om de velger Norge som reisemål.

For overnattingsbedriftene kan selv små prisøkninger få betydning, særlig i markeder med sterk konkurranse og små marginer.

Pris og etterspørsel henger sammen, spesielt nå som det er dyrtid og mange har mindre å rutte med.

Når det blir dyrere å overnatte på hotell, vil det påvirke etterspørselen etter overnatting. Dette nevnes også i høringsnotatet fra regjeringen.

Hotellene er ikke bare et «innsamlingspunkt». Det er sluttsummen som teller for gjesten som har et visst budsjett.

Det vil særlig bli vanskelig å selge hotellrom utenfor de mest populære stedene og utenfor høysesong.

Det er svært uheldig, fordi utvidelse av sesongene skaper helårs arbeidsplasser og er en forutsetning for bærekraftig vekst i reiselivet.

Klarer vi ikke å skape flere helårsarbeidsplasser, kan det bety at destinasjoner mange steder også i fremtiden må ha utenlandske sesongarbeidere som reiser hjem når sesongen er over.

Dette er jo stikk i strid med regjeringens politikk om flere faste stillinger!

Turister bidrar allerede mye til lokalsamfunnene de besøker. Overnattingsgjester legger igjen penger på hoteller, restauranter, aktiviteter, handel og transport.

Det skaper arbeidsplasser, skatteinntekter og aktivitet lokalt.

NHO Reiseliv mener at tiltak mot besøksbelastning må treffe riktig.

Hvis utfordringen skyldes cruise, bobiler, fricamping eller dagsbesøkende, bør virkemidlene rettes mot disse gruppene, ikke mot overnattingsgjester.

Hovedregelen er at kommunene må vedta og kunngjøre lokal forskrift om overnattingsavgift senest 31. desember året før avgiften innføres. For 2027 er det likevel laget en overgangsregel som gir kommunene større fleksibilitet. 

NHO Reiseliv mener dette gir for lite forutsigbarhet for bedriftene. Mange overnattingsbedrifter selger rom og pakker lang tid i forveien, og trenger god tid til å tilpasse priser, bookingsystemer og informasjon til gjestene.

Inntektene skal brukes til reiselivsrelaterte fellesgoder.

Det kan for eksempel være tilrettelegging og vedlikehold av stier og naturområder, offentlige toaletter, søppelhåndtering og informasjonstiltak.

Det er avgjørende at pengene brukes på tiltak som faktisk avlaster reisemålet og kommer både lokalsamfunn, gjester og reiselivsnæringen til gode.

Nei. Avgiften skal ikke brukes som en generell inntekt til kommunen. Formålet er å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder der behovet øker vesentlig med antall besøkende.

Det er viktig at avgiften ikke brukes til å dekke underskudd eller finansiere tiltak som ikke har en tydelig sammenheng med belastning fra reiselivet.

Nei. Hvis belastningen i hovedsak skyldes cruise, bør kommunen bruke virkemidler som treffer cruise, ikke legge avgift på hotellgjester. 

Overnattingsgjester bidrar allerede betydelig til lokal verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter.

En hotellskatt vil ikke være treffsikker dersom presset på reisemålet først og fremst skyldes cruise eller dagsbesøkende.

Regjeringen har sendt forslag til forskrift om cruiseavgift på høring, med høringsfrist 22. juni 2026.

Forslaget åpner for at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre cruiseavgift gjennom lokal forskrift.

I høringsforslaget er avgiften satt til 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller setter passasjerer i land, i kommunen.

Departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2027.

NHO Reiseliv er positiv til en cruiseavgift fordi den er mer treffsikker enn overnattingsavgift på steder der belastningen først og fremst skyldes cruise.

Cruisegjester legger ofte igjen mindre penger lokalt enn overnattingsgjester, samtidig som store anløp kan gi betydelig press på infrastruktur, byrom, natur og lokalsamfunn.

Da bør avgiften treffe den trafikken som faktisk skaper belastningen.

Overnattingsavgift gjelder betalt overnatting i kommuner som innfører ordningen. Cruiseavgift vil gjelde cruisepassasjerer i kommuner som innfører en slik avgift.

NHO Reiseliv mener det er viktig å skille tydelig mellom disse.

Dersom utfordringen skyldes cruise, bør løsningen være cruiseavgift, ikke avgift på hotell- og overnattingsgjester.

Longyearbyen har en egen prosess for besøksbidrag. Forslaget som har vært på høring, åpner for besøksbidrag på både overnatting og cruise.

For overnatting er det foreslått et fast beløp på 60 kroner per overnattingsdøgn. For cruise er det foreslått 180 kroner ved første gangs iland- eller ombordstigning.

NHO Reiseliv mener et fast beløp per person per natt er den beste modellen for overnatting.

Det gir bedre forutsigbarhet, enklere administrasjon og en mer rettferdig ordning.

Vi har også spilt inn at ordningen først bør tre i kraft ett år etter at forskriften er vedtatt, slik at bedriftene får nødvendig tid til å tilpasse systemer, priser og informasjon til gjestene.

NHO Reiseliv mener regjeringen burde valgt en mer treffsikker modell.

Der belastningen skyldes cruise, bør løsningen være cruiseavgift.

Der utfordringen er bobiler, fricamping eller dagsbesøkende, må virkemidlene rettes mot dette.

Dersom overnattingsavgift først skal brukes, bør den bare innføres i kommuner med dokumentert særlig stor belastning fra reiselivet.

NHO Reiseliv mener også at avgiften burde vært et fast kronebeløp, ikke en prosentsats.

Hvis kommunen vurderer å innføre overnattingsavgift, bør dere følge med på lokale prosesser og delta i høringer. Synliggjør hva som faktisk skaper belastning på reisemålet, hvilke konsekvenser avgiften kan få for bedriftene, og hvordan inntektene bør brukes dersom kommunen oppfyller vilkårene for å innføre avgiften. 

Ta gjerne kontakt med NHO Reiseliv dersom kommunen vurderer turistskatt, eller dersom dere trenger råd i en lokal prosess.

NHO Reiseliv vil fortsette å jobbe for at turistskatt bare innføres i kommuner som faktisk har særlig stor belastning fra reiselivet.

Vi vil også arbeide for at kommunene bruker inntektene på reelle fellesgoder, at reiselivsnæringen blir involvert lokalt, og at avgiften ikke blir en generell inntektskilde for kommunene.