NHO Reiseliv mener turistskatt bare må innføres der det faktisk er særlig stor belastning fra reiselivet, og at avgiften må treffe den trafikken som skaper presset. Illustrasjonsbilde. Foto: NHO Reiseliv
Fra 2027 kan kommuner med særlig stor belastning innføre overnattingsavgift. NHO Reiseliv mener regjeringen har oversett næringens viktigste innspill og advarer mot et uklart regelverk.
Forskriften om overnattingsavgift er vedtatt og trer i kraft 1. juli 2026. Kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan starte innkreving av avgiften fra januar 2027.
– En samlet næring har pekt på at et fast kronebeløp er bedre enn en prosentsats. Det er mer rettferdig og enklere å administrere. Men næringsministeren har valgt å ikke lytte, sier Ole Michael Bjørndal, fagdirektør i NHO Reiseliv. Foto: Per Sollerman | NHO Reiseliv
Fagdirektør Ole Michael Bjørndal i NHO Reiseliv er skuffet over at næringsminister Cecilie Myrseth ikke har lyttet til høringsinnspill fra næringen.
– En samlet næring har pekt på at et fast kronebeløp er mye bedre enn en prosentsats. Det er mer rettferdig og enklere å administrere. Men næringsministeren har valgt å ikke lytte. Vi er skuffet, men ikke overrasket, sier Bjørndal.
En stund så det ut til at avgiften kunne bli endret fra prosentsats til fast beløp etter et forslag fra KrF. Men da saken ble behandlet i Stortinget tirsdag 2. juni, var det ikke flertall fast beløp.
– Selv om saken ikke fikk flertall, vil vi berømme KrF og Harry Valderhaug for å ha sendt inn forslaget. I motsetning til regjeringen klarer han å se dette fra næringslivets side, sier Bjørndal.
Har ikke lyttet til næringen
Bjørndal er skuffet over at næringsministeren heller ikke har lyttet til andre innspill fra næringen.
– Vi ba også om tydeligere kriterier for hva man legger i "særlig stor belastning", men dette er ikke lagt inn i forskriften. Dermed råder det fortsatt full forvirring i Kommune-Norge om hvilke kommuner som kan innføre dette. Dette forslaget skaper stor uforutsigbarhet i hotellnæringen, sier Bjørndal.
I tillegg har de totalt oversett næringslivets behov for karenstid før avgiftsplikten inntrer i de kommuner som får anledning til å innføre avgiften, og har gitt fritt leide til kommunene til å innføre dette i hele 2027.
– Næringsdepartementet lytter ikke til næringslivet, og gir kommunene all fleksibilitet. Signalet som Arbeiderpartiet sender til næringslivet om hvem de prioriterer, er ikke til å misforstå, sier Bjørndal
Selv om forskriften er vedtatt, vil NHO Reiseliv fortsette å jobbe med turistskatt.
– Det som blir viktig nå, er å passe på at turistskatt bare innføres i kommer der det er særlig stor belastning fra reiseliv. Da Senterpartiet gikk med på å innføre turistskatt, var de tydelige i Stortinget på at dette kun gjelder "en håndfull kommuner" med særlig stor belastning, understreker Bjørndal, og legger til:
Likevel ser vi kommuner i hele landet som har begynt å vurdere å innføre turistskatt. Det er forståelig at kommuner ser etter inntekter hvis kommuneøkonomien er dårlig, men de har altså ikke anledning til å innføre turistskatt med mindre de har særlig stor belastning fra reiseliv. Og det er det ikke mange kommuner som har, sier Bjørndal.
Turistskatt skal ikke være en ny inntektskilde for kommuner med dårlig økonomi. Avgiften kan kun innføres der det faktisk er særlig stor belastning fra reiselivet.
Ole Michael Bjørndal, NHO Reiseliv
Bjørndal har flere eksempler på kommuner som vurderer turistskatt selv om de ikke kvalifiserer.
– I Lillehammer vurderer kommunen å innføre turistskatt for å finansiere Olympiaparken, som har røde tall. Det er i strid med lovens formål. I Stavanger ønsker politikerne å innføre skatt på overnatting, selv om det er cruise som er utfordringen her. Stavanger har et gjennomsnittlig hotellbelegg på 64 prosent. Det vil si at nesten 4 av 10 hotellsenger står ledig gjennom året, sier Bjørndal.
Har sendt høringssvar om besøksbidrag i Longyearbyen
Overnattingsbeløpet foreslås enten som et fast beløp på 60 kroner per overnatting, eller som et påslag på tre prosent av overnattingsprisen, etter modellen på fastlandet. For cruise er beløpet 180 kroner ved førstegangs iland- eller ombordstigning.
– Et fast besøksbidrag per person per natt er den modellen som best ivaretar hensynet til forutsigbarhet, rettferdighet og enkel administrasjon. Her har næringslivet blitt lyttet til. For at innføringen skal fungere godt i praksis, har vi spilt inn at ordningen først bør tre i kraft ett år etter at forskriften er vedtatt, sier Bjørndal.
Jobber med høringssvar om cruiseavgift
Det skal også bli mulig for kommuner å innføre en cruiseavgift. Forskriften for denne er nå på høring med høringsfrist 22. juni, og NHO Reiseliv er godt i gang med høringssvaret.
– De fleste stedene der det er press fra reiseliv i Norge, skyldes det cruise eller bobil og andre dagsbesøkende. Det er viktig at belastning fra cruise ikke brukes som argument for å innføre hotellskatt. Hvis cruise er problemet, er det cruiseskatt som er løsningen, sier Bjørdal.
Han er positiv til cruiseavgift:
– En cruiseavgift er mer treffsikker enn en overnattingsavgift fordi den treffer de som står for den største belastningen, og som betaler minst skatter og avgifter i dag. Cruisegjester er også de gjestene som legger igjen minst penger lokalt, og dermed bidrar mindre enn hotellgjester til lokal verdiskapning og arbeidsplasser, sier Bjørndal.