Tromsø. Foto: Canva
Stortinget har vedtatt at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre 3 prosent turistskatt på overnatting. En ny analyse fra Menon Economics viser at kommunene ville fått større inntekter om man innførte en flat avgift på 30 eller 45 kroner.
– Flat takst er enklere, både for gjester og for overnattingsbedriftene. Denne analysen viser at flat takst også vil gjøre at kommunene sitter igjen med mer penger. Vi mener Stortinget bør revurdere innretningen på turistskatten og heller gå for flat takst, sier Ole Michael Bjørndal, fagdirektør næringspolitikk i NHO Reiseliv.
I notatet "Utforning av en overnattingsavgift" ser Menon Economics på de økonomiske konsekvensene av å velge prosentsats kontra flat takst når turistskatt skal innkreves. Menon vurderer effekten i Tromsø og Lofoten, to områder som trolig vil søke om å innføre turistskatt.
De peker på at flat takst er mer rettferdig:
"En flat sats gir i dette tilfellet en mer ensartet avgiftsbelastning per overnatting og er bedre i samsvar med formålet om å finansiere fellesgoder, ettersom det ikke er grunnlag for å anta at gjester som betaler mer for overnatting i større grad belaster fellesgodene enn gjester med rimeligere overnatting", skriver Menon i sitt notat.
Menon undersøker også hvor store inntekter kommunene totalt kan få ved ulik utforming av avgiften.
Begge de flate alternativene gir dermed høyere samlede inntekter enn den prosentbaserte avgiften på 3 prosent.
– Næringslivet har hele tiden sagt at en flat takst vil være mye lettere å innføre. Det vil også være mer rettferdig fordi cruiseavgiften etter alt å dømme vil være en flat takst. Når vi også ser at flat takst gir mer penger til kommunene, er dette rett og slett en "no brainer", sier Bjørndal.
– Det er betydelig mer krevende å beregne 3 prosent av en gjests overnatting enn et fast beløp, blant annet fordi gjester booker gjennom ulike kanaler. Et beløp per hode er betydelig enklere å sette opp rent teknisk og enklere å administrere. Et fast beløp er også mye enklere for dem som lever av å selge pakketurer til Norge, der overnatting bare er en del av prisen, forklarer Bjørndal.
Forskriften om overnattingsavgift er nå ute på høring med frist 7. april. Regjeringen har sagt at de tar sikte på at loven trer i kraft 1. juli 2026, og at kommuner med særlig høyt press fra reiselivet kan starte innkreving første halvår 2027.
Regjeringen har nylig sendt et forslag om cruiseavgift på høring. Her foreslår de at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller passasjerer blir satt i havn, i kommunen.
På Svalbard foreslår Justisdepartementet at besøksbidrag skal betales av alle som overnatter i Longyearbyen, eller som går om bord eller i land fra cruiseskip. Overnattingsbeløpet foreslås enten som et fast beløp på 60 kr per overnatting, eller som et påslag på tre prosent av overnattingsprisen, etter modellen på fastlandet. For cruise settes beløpet til 180 kr ved første gangs iland- eller ombordstigning.
– Det er et paradoks at regjeringen tviholder på prosentsats på fastlandet når det åpenbart er både mulig og ønskelig med fast takst på cruise og på Svalbard. Ulik praksis mellom Svalbard og Kommune-Norge vil også skape mye ekstraarbeid for kjeder som har hoteller begge stedene. Og når et departement uansett sier seg villig til å ta jobben med å indeksregulere dette, er dette en no-brainer å endre, sier Bjørndal.
Hvordan kan en kommunal overnattingsavgift innrettes? Dette notatet belyser regelverk, modellvalg og mulige konsekvenser.
God besøksforvaltning sikrer balanse mellom turisme og lokalsamfunn, slik at både besøkende og fastboende får gode opplevelser.
Det finnes mange løsninger for fellesgodefinansiering som er bedre egnet for å skape et bærekraftig reiseliv, enn turistskatt på overnatting.
