Spørsmål og svar om turistskatt

Fra 2027 kan kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet innføre en overnattingsavgift på tre prosent av overnattingsprisen på blant annet hotell, hytter og korttidsutleie.

Kommunene må søke om å få innføre avgiften, vedta en lokal forskrift og lage en plan for hvordan inntektene skal brukes.

Pengene skal gå til reiselivsrelaterte fellesgoder, som offentlige toaletter, stier og andre tiltak der behovet øker med antall besøkende.

Skatten skal ikke finansiere ordinære kommunale oppgaver.

Bare kommuner med «særlig stor belastning fra reiselivet» kan innføre avgiften. Det er altså ikke nok å ha mange turister eller ønske økte kommunale inntekter.

Ved utgangen av september 2026 har fem kommuner søkt om å innføre turistskatt: Tromsø, Vågan, Karlsøy, Lyngen og Stranda. Samtidig diskuteres avgiften i flere andre kommuner, som Trysil, Stavanger, Bodø og Lillehammer.

NHO Reiseliv mener det fortsatt er for uklart hva som ligger i kravet om «særlig stor belastning». Da loven ble vedtatt, var premisset at dette skulle gjelde et begrenset antall kommuner.

Vi mener kriteriene for «særlig stor belastning fra reiselivet» må tydeliggjøres fra departementets side. Det må skilles mellom kommuner som har et stort reiseliv, og kommuner der reiselivet faktisk skaper en særlig stor belastning.

NHO Reiseliv er kritisk til innretningen på turistskatten, og mener regjeringen burde valgt en mer treffsikker løsning. 

Vi mener også regjeringen burde valgt et fast kronebeløp per overnatting fremfor en prosentsats. Det ville vært enklere å administrere, mer forutsigbart og mer rettferdig. Utregninger fra Menon Economics viser at det også ville gitt høyere inntekter til kommunene.

Det er viktig at turistskatt kun innføres på steder som kan dokumentere særlig stor belastning, og at den treffer den trafikken som faktisk skaper presset.

Mange steder skyldes belastningen i større grad cruise, bobiler, fricamping, turistbusser eller dagsbesøkende enn hotell- og overnattingsgjester. Da er det lite treffsikkert å legge avgiften på hotell.

Turister bidrar allerede mye til lokalsamfunnene de besøker. Overnattingsgjester legger igjen penger på hoteller, restauranter, aktiviteter, handel og transport. Det skaper arbeidsplasser, skatteinntekter og aktivitet lokalt.

NHO Reiseliv mener at tiltak mot besøksbelastning må treffe riktig. Hvis utfordringen skyldes cruise, bobiler, fricamping eller dagsbesøkende, bør virkemidlene rettes mot disse gruppene, ikke mot overnattingsgjester.

Det er totalprisen som teller for gjesten. Når overnatting blir dyrere, kan det påvirke hvor lenge gjestene blir, hvor de velger å bo og hvilket reisemål de velger.

Dette kan være særlig krevende utenfor høysesong og på reisemål med ledig kapasitet. For reiselivet er det viktig å få flere gjester utenfor de mest populære periodene for å skape flere helårs arbeidsplasser og bedre lønnsomhet.

Bedriftene får også betydelige administrative oppgaver knyttet til innkreving, bookingsystemer, priser og allerede inngåtte avtaler.

Hovedregelen er at kommunene må vedta og kunngjøre lokal forskrift om overnattingsavgift senest 31. desember året før avgiften innføres. For 2027 er det likevel laget en overgangsregel som gir kommunene større fleksibilitet. 

NHO Reiseliv mener dette gir for lite forutsigbarhet for bedriftene. Mange overnattingsbedrifter selger rom og pakker lang tid i forveien, og trenger god tid til å tilpasse priser, bookingsystemer og informasjon til gjestene.

Inntektene skal brukes til reiselivsrelaterte fellesgoder.

Det kan for eksempel være tilrettelegging og vedlikehold av stier og naturområder, offentlige toaletter, søppelhåndtering og informasjonstiltak.

Det er avgjørende at pengene brukes på tiltak som faktisk avlaster reisemålet og kommer både lokalsamfunn, gjester og reiselivsnæringen til gode.

Det er viktig at lokalt næringsliv og destinasjonsselskapene får en sentral rolle når kommunene bestemmer hvordan inntektene skal brukes.

Flere store hotellkjeder har varslet at de vil trekke seg fra destinasjonsselskapene i Tromsø og Lofoten som følge av turistskatten. De mener kommunene må ta et større ansvar for finansieringen av destinasjonsselskapene når hotellene får nye kostnader og kommunene nye inntekter.

NHO Reiseliv forstår hotellenes situasjon, men mener også at det er svært uheldig dersom en skatt som skal bidra til bedre besøksstyring, ender med å svekke miljøene som sitter på mye av den lokale kompetansen om nettopp dette.

Destinasjonsselskapene spiller en viktig rolle i besøksstyringen. Kommunene bør derfor bruke deler av inntektene fra turistskatten til å finansiere deres arbeid med besøksforvaltning og reisemålsutvikling.

NHO Reiseliv mener regjeringen burde valgt en mer treffsikker modell.

Der belastningen skyldes cruise, bør løsningen være cruiseavgift.

Der utfordringen er bobiler, fricamping eller dagsbesøkende, må virkemidlene rettes mot dette.

Dersom overnattingsavgift først skal brukes, bør den bare innføres i kommuner med dokumentert særlig stor belastning fra reiselivet.

NHO Reiseliv mener også at avgiften burde vært et fast kronebeløp, ikke en prosentsats.

Forslaget om cruiseavgift åpner for at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre cruiseavgift. Forslaget hadde høringsfrist i juni 2026.

I forslaget er avgiften satt til 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller setter passasjerer i land, i kommunen. Departementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2027.

NHO Reiseliv er positiv til en cruiseavgift fordi den er mer treffsikker enn overnattingsavgift på steder der belastningen først og fremst skyldes cruise.

Cruisegjester legger ofte igjen mindre penger lokalt enn overnattingsgjester, samtidig som store anløp kan gi betydelig press på infrastruktur, byrom, natur og lokalsamfunn.

Longyearbyen har en egen prosess for besøksbidrag. Forslaget som har vært på høring, omfatter både overnatting og cruise.

For overnatting er det foreslått et fast beløp på 60 kroner per overnattingsdøgn. For cruise er det foreslått 180 kroner ved første gangs iland- eller ombordstigning.

NHO Reiseliv mener et fast beløp per person per natt er en bedre modell enn en prosentavgift, og har også bedt om tilstrekkelig tid mellom vedtak og innføring.

Følg den lokale prosessen og delta i høringer. Be kommunen dokumentere hva som faktisk skaper den særlige belastningen, og synliggjør konsekvensene avgiften kan få for bedriftene og reisemålet.

Det er også viktig å påvirke hvordan eventuelle inntekter skal brukes, slik at pengene går til tiltak som faktisk avlaster reisemålet og styrker besøksforvaltningen.

Ta gjerne kontakt med NHO Reiseliv dersom kommunen vurderer turistskatt eller dere trenger bistand i en lokal prosess.

NHO Reiseliv vil fortsette å jobbe for at turistskatt bare innføres i kommuner som faktisk har særlig stor belastning fra reiselivet.

I tillegg fortsetter vi å argumentere for at fast beløp er mye mer fornuftig enn en prosentsats.

I de kommunene som får turistskatt, vil vi arbeide for at kommunene bruker inntektene på reelle fellesgoder, at reiselivsnæringen blir involvert lokalt, og at avgiften ikke blir en generell inntektskilde for kommunene.