Turistskatten nærmer seg – dette jobber NHO Reiseliv med nå

Fra 1. juli kunne kommuner med særlig stor belastning fra reiseliv søke om å innføre turistskatt. Så langt har fem kommuner søkt om å innføre skatten. Dette er kommunene Tromsø, Vågan, Karlsøy, Lyngen og Stranda.

– Da loven ble vedtatt, var Stortinget tydelig på at turistskatt kun kan innføres i kommuner med særlig stor belastning. Senterpartiet anslo at det dreide seg om "en håndfull kommuner". Nå ser vi imidlertid at diskusjonen om turistskatt popper opp i mange kommuner, også steder som ikke kan sies å ha særlig stor belastning, sier Bjørndal.

Jobber for en streng avgrensning av turistskatten

Han trekker frem Stavanger, Lillehammer og Trysil som eksempler på kommuner som diskuterer turistskatt, men som ikke bør kvalifisere for ordningen.

– Trysil har mange gjester. Men én million gjestedøgn er ikke i seg selv dokumentasjon på «særlig stor belastning». Trysil har infrastruktur til å ta imot disse gjestene, og gjestene som kommer legger grunnlag for store deler av arbeidsplassene, verdiskapingen og skatteinntektene i Trysil. Vi må skille mellom stort reiseliv og problematisk reiseliv, sier Bjørndal, og viser til et godt innlegg av Destinasjon Trysils Helge Bonden.

NHO Reiseliv har lenge etterlyst en klar definisjon fra departementet på hva de legger i begrepet "særlig stor belastning".

– Vi har ikke fått noe svar på hvilke kriterier som legges til grunn når departementet skal avgjøre om en kommune får ja eller nei til å innføre turistskatt. Det er viktig at disse kriteriene kommer på plass, og det vil vi fortsette å jobbe for. Samtidig har statssekretær Siri Martinsen vært tydelig på at kommuner vil kunne få nei, så vi forventer en streng praksis, sier Bjørndal.

Jobber for en enklere løsning for hotellene

NHO Reiseliv jobber også for at innføringen av turistskatt skal bli så smidig som mulig for næringslivet i de kommunene som får anledning til å innføre skatten.

– Det er hotellene som skal ta inn denne avgiften, og de sitter nå og ser på hvordan dette kan gjøres i praksis. Det må etableres nye datasystemer, og flere av de store kjedene antyder at dette kan koste flere titalls millioner. For de mindre, frittstående hotellene som ikke har de samme administrative ressursene, kan dette bli svært krevende, sier Bjørndal.

Det hele kompliseres av at mange gjester har booket overnattingen via bookingplattformer som booking.com, eller at hotellovernattingen er en del av en pakkereise.

– Det ville vært enklere om turistskatten hadde vært et fast beløp og ikke en prosentsats. Det har vi formidlet tydelig til departementet. Men de har dessverre valgt å vende det døve øret til. Hele reiselivet er samstemt i at fast beløp er best, det betyr at her må man endre dette i årene som kommer. Det skal vi sørge for at skjer sier Bjørndal.

Turistskatten kan svekke destinasjonsselskapene

Turistskatten skaper problemer for flere deler av reiselivet. De største hotellkjedene varsler kraftige kutt i støtte til destinasjonsselskapene i kommuner som innfører turistskatt, og Strawberry-hotellene i Tromsø har allerede meldt seg ut av Visit Tromsø.

Begrunnelsen er at hotellene og gjestene gjennom den nye turistskatten allerede skal bidra økonomisk til utvikling av reisemålet, og kjedene mener derfor at dagens finansieringsmodell for destinasjonsselskapene må endres. Det kan få store konsekvenser for selskaper som Visit Tromsø og Visit Lofoten, som i dag er avhengige av betydelige private bidrag fra hotellene.

– Rasering av det som er bygget opp

Også i Stavanger har politikerne vedtatt at kommunen ønsker å innføre turistskatt, til tross for et hotellbelegg på rundt 64 prosent.

Reiselivssjef Per Morten Haarr sier til Dagens Næringsliv at en turistskatt vil svekke konkurransekraften vesentlig, og gjøre det vanskelig for destinasjonsselskapet.

– Vi har null problem med overturisme i Stavanger. Vi har snarere underturisme og trenger flere turister. Rundt 40 prosent av finansieringen av reisemålsselskapet Region Stavanger kommer fra reiselivsnæringen, og det meste av dette er bidrag fra hotellene. Hvis det ender med at hotellene hopper av, vil det få enorme konsekvenser. Det vil bli en rasering av det som er bygget opp gjennom flere tiår, sier Haarr.

– Stavanger er et åpenbart tilfelle av en destinasjon som bør få nei fra departementet om de søker. En overnattingsavgift på land i Stavanger, blir fullstendig på tvers av Stortingets intensjon og lovens formål, sier Bjørndal.

Mener cruisebelastning må løses med cruiseavgift

Det skal også bli mulig for kommuner å innføre en cruiseavgift. Forskriften for denne er foreløpig ikke klar, men regjeringens ambisjon er at kommunene kan starte innkreving av cruiseavgift i løpet av første halvår 2027.

– Fordi forskriften for turistskatt er klar, mens cruiseforskriften lar vente på seg, ser vi at det er kommuner som vil innføre turistskatt selv om det er cruise som skaper belastningen. Både Stavanger og Stranda er eksempler på dette, sier Bjørndal.

Stranda kommunes egen ferske tålegrenseanalyse viser at Geiranger sprenges av dagsbesøk fra opp mot 8 600 cruisepassasjerer på én dag og over 3 100 bussutflukter i sesongen, samt massiv villcamping. Samtidig har Geiranger kun 425 hotellrom.

– Når cruise skaper belastningen, er det cruiseavgift som er løsningen, sier Bjørndal.