Illustrasjonsbilde: Stokkøya.

NHO Reiseliv mener formuesskatten bør fjernes helt.

  1. Formuesskatten - hva er galt med den?

    Formuesskattesatsen på arbeidende kapital var i 2019 0,64 prosent (0,85 x 75 prosent rabatt). Det høres ikke så mye ut, men sammen med inntektsskatten kan dette gjøre at mer enn hele avkastningen blir trukket inn i skatt når man investerer i næringsvirksomhet.

NHO Reiselivs og NHOs primære standpunkt er at formuesskatten bør fjernes helt. Dersom dagens modell skal bestå, bør nedtrapping skje gjennom satsreduksjon.

Det er flere gode grunne til at formueskatten må fjernes, og nedenfor har vi listet opp noen av disse.

  1. Selv om formuesskatten begrunnes med fordelingshensyn er det likevel slik at formuesskatten rammer hundretusenvis av eiere av små- og mellomstore bedrifter over hele landet. Fordelingsvirkningen veier ikke opp for det samfunnsøkonomiske tapet som forårsakes av reduserte investeringer.

  2. Ulike formuesverdier beskattes helt ulikt. Svært skjeve verdsettingsregler vrir ressursbruken bort fra det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Det gir for høye investeringer i bolig, eiendom, kunst, biler, båter og annen uproduktiv kapital og for lave investeringer i bedriftene.

  3. Virksomhetens egenkapital svekkes. Skatten reduserer investeringer på grunn av høy marginalskatt. Det gir et stort avvik mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet slik at ellers lønnsomme prosjekter blir ulønnsomme etter formuesskatt. Spesielt i små og nystartede bedrifter som har lite alternativ finansiering og er avhengig av ny-innskutt egenkapital fra norske eiere. Ifølge OECD kan formuesskatten øke effektiv skattesats fra 56 til 113 prosent under rimelige forutsetninger. En krone i formuesskatt svekker derfor verdiskapingen langt mer enn en krone i andre former for skattlegging.

  4. NHOs medlemsbedrifter forteller at formuesskatten fører til at de ikke har midler til å investere i lønnsomme prosjekter. Det som betales i formuesskatt er midler som ellers kunne blitt i bedriftene og skapt vekst og nye arbeidsplasser. Formueskatt betales blant annet på selve arbeidsverktøyet i bedriftene som bygninger, maskiner, kjøretøy og varelager.

  5. Formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formueskatt selv om bedriften ikke tjener penger.

  6. Norge er ett av få land som fortsatt har formueskatt, og eneste land der den slår inn på et lavt nivå. Dette gir en konkurranseulempe for norske eiere.

I tillegg vet vi at på grunn av endringer i verdsettelsen av næringseiendom har gitt flere en økning i formueskatten de siste årene, en økning bl.a. Civita har omtalt som "den skjulte økningen av formuesskatten". Denne endringen har særlig rammet hoteller, siden disse ofte har et stort kvadratmeterareal. Dette er også noe av grunnen til at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 tar sikte på å foreslå lettelser i formuesskatten for hoteller og overnattingssteder gjennom "en vesentlig økning" i den såkalte verdsettelsesrabatten. NHO Reiseliv forventer at økningen i denne rabatten blir gjennomført i kommende statsbudsjett.


Se også:

Dokumenter

  1. Statsbudsjettet 2023: NHO Reiselivs høringssvar til finanskomiteen

    Økningene i formuesskatten, utbytteskatten, inntektsbeskatning og økt arbeidsgiveravgift i det foreslåtte budsjettet vil svekke verdiskapingen og sysselsettingsevnen i norsk reiseliv.

  2. Høringssvar om skatter, avgifter og toll 2022

    Følgende høringssvar ble oversendt Stortingets finanskomite 10. november 2021, og understreker viktige momenter for reiselivsnæringen om skatter, avgifter og toll i statsbudsjettet for 2022.

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

#formuesskatt: TwitterInstagram
nhoreiseliv.no/formuesskatt

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post: