Da Stortinget åpnet for turistskatt, ble det tydelig presisert i loven at denne ordningen kun er for kommuner med «særlig stor belastning fra reiselivet».
Turistskatt skal ikke være en generell finansieringsordning for kommuner med svak kommuneøkonomi. Vi vet også at Norge har svært få steder som har utfordringer med såkalt «overturisme» - det vår lille nasjon i utkanten av Europa først og fremst trenger og har plass til er flere gjester.
«Særlig stor belastning» må defineres tydelig
Trysil har mange turister. Rundt én million kommersielle gjestedøgn i året gjør kommunen til en av landets største reiselivsdestinasjoner. Men mange gjester er ikke det samme som for mange gjester, og det betyr ikke nødvendigvis at kommunen har særlig stor belastning fra reiselivet.
Trysil er tvert imot bygget for å håndtere mange gjester. Infrastruktur, overnattingskapasitet og aktivitetstilbud er utviklet gjennom flere tiår med reiselivet som den mest sentrale delen av næringsgrunnlaget. Reiselivet står for over halvparten av arbeidsplassene og verdiskapingen i kommunen. Det gir betydelige direkte skatteinntekter til kommunen. I tillegg kommer eiendomsskatten fra hytteeiere og næringslivet som til sammen utgjør omkring 40 millioner kroner årlig.
Reiselivet er en suksesshistorie i Trysil. Derfor bør kommunen stille et helt konkret spørsmål før den innfører turistskatt: Hvilken særlig stor belastning er det avgiften skal løse?
Turistskatt skal ikke finansiere ordinære kommunale oppgaver
At en stor reiselivskommune har behov for veier, renovasjon, beredskap og annen infrastruktur, er ikke i seg selv dokumentasjon på en ekstraordinær belastning. Og dersom utfordringene skyldes bestemte former for trafikk eller press på enkelte steder og tidspunkter, er det heller ikke gitt at en generell avgift på overnatting er riktig virkemiddel. Da risikerer man å få mer av det man vil ha mindre av, og mindre av de mest lønnsomme gjestene.
Turistskatt kan svekke reiselivets konkurransekraft
Norske destinasjoner som Trysil konkurrerer dessuten internasjonalt. De fleste gjestene kommer fra utlandet og kan velge Sverige, Alpene eller andre vinterdestinasjoner. En ny avgift gjør det dyrere å velge Trysil og kommer på toppen av et allerede høyt kostnads- og avgiftsnivå for norsk reiseliv. I Sverige har man ikke turistskatt, lavere skiheis- og serveringsmoms, og de har fjernet flypassasjeravgiften. Vi kan ikke la avgiftene våre sende viktige eksportinntekter til andre nasjoner.
De siste årene har Trysil tiltrukket seg stadig flere internasjonale skiturister. Om denne utviklingen skal fortsette, er det uklokt å innføre turistskatt i kommunen. Trysil har lykkes med å bygge en sterk reiselivsdestinasjon. Det bør ikke i seg selv bli et argument for en ny skatt.
Turistskatten skal være et målrettet virkemiddel for kommuner med særlig stor belastning, ikke en avgift som følger automatisk av at et reisemål lyktes og dermed fått mange gjester. Trysil har nemlig ikke særlig stor belastning fra reiselivet. Om noe, så har de en særlig stor fordel av all aktiviteten næringen skaper.