Cruise og cruiseturisme

Cruise kan gi et positivt bidrag til norsk reiseliv, gitt at næringen blir regulert på en måte som er i balanse med både lokalsamfunnets og klimaets tåleevne.

Det må stilles krav til utslipp av klimagasser, kloakk og annet avfall, og cruisetrafikken må møtes med aktiv forvaltning av byrommet i kommunene. Norske kommuner har ulike forutsetninger for å ta imot cruise.

Noen ønsker seg mer og har plass til det, mens andre kommuner opplever utfordringer med dagens mengder og ønsker å begrense antall cruisepassasjerer på daglig basis. Noen steder har stemningen mot cruise snudd fra positiv til negativ, fordi volumveksten har vært for stor og forurensningen fra skip og trafikkbelastningen fra store bussgrupper skader lokalbefolkningen.

NHO Reiseliv støtter miljøkrav til cruisenæringen

Cruisenæringen må omstille seg til en grønnere fremtid. Det innebærer å redusere klimagassutslipp, lokale utslipp og luftforurensning, og å rense gråvann.

Utslippene fra cruise øker

Klimarapporten for norsk reiseliv (Stakeholder for NHO Reiseliv, august 2026) viser at cruise langs norskekysten er reiselivets nest største utslippskilde etter luftfart. Utslippene var 902 000 tonn CO₂ i 2024, 31 prosent mer enn i 2019, og cruise var den eneste betydelige kilden i reiselivet som økte utslippene. Tall for 2025 viser en ny økning til om lag 979 000 tonn, rundt 42 prosent mer enn i 2019.

Veksten kommer av økt aktivitet og større skip. I 2025 var det om lag 3 900 anløp, mot 2 600 i 2019, og antall anløp med skip over 100 000 bruttotonn økte fra 356 til 957.

Utslippene per cruiseturist anslås å ha gått ned fra 728 kilo CO₂ i 2019 til 610 kilo i 2025, men aktiviteten har vokst så mye at de samlede utslippene har økt. Rapporten understreker at den underliggende veksten er vanskelig å vurdere, fordi mye av cruiseaktiviteten i Østersjøen og St. Petersburg er flyttet på grunn av krigen i Ukraina.

Rapporten forventer at utslippene fra cruise holder seg høye fram mot 2030, og at de kan falle med rundt 70 prosent innen 2050 sammenlignet med 2024, forutsatt at EUs krav til lavere karbonintensitet i drivstoff gjennomføres.

Krav som gjelder

• Kvotesystem og avgift. Passasjer- og cruiseskip over 5 000 bruttotonn har full kvoteplikt i EUs kvotesystem fra 2026. Innenriks seilas har i tillegg norsk CO₂-avgift.
• Verdensarvfjordene. Sjøfartsdirektoratet fastsatte i april 2025 krav om nullutslipp for turistskip og ferger i verdensarvfjordene. Kravet gjelder fra 1. januar 2026 for skip under 10 000 bruttotonn. Større skip omfattes ikke før 1. januar 2032.
• Landstrøm. NHO Reiseliv er tilhenger av landstrøm for skip og mener det skjer en positiv utvikling her. Norge har varslet utredning av et generelt krav om landstrøm i havner, med sikte på innføring fra 2027.

NHO Reiseliv støttet forslaget om nullutslipp i verdensarvfjordene. Klimarapporten peker på at hoveddelen av cruisetrafikken er store skip som ikke omfattes før i 2032, og at kravet kan omgås ved at skipene anløper andre havner. Derfor mener vi at utslippskrav må gjelde hele kysten.

Lokale reguleringer av cruisetrafikken

Et nøkkelord for å sikre bærekraftig vekst i cruisenæringen er tåleevne. Hvis hver destinasjon gjennomfører en tåleevneanalyse og setter i verk tiltak basert på den, blir Norge en bedre destinasjon å besøke.

Den viktigste håndteringen av presset fra cruise skjer lokalt, gjennom tak på antall besøkende. Bergen har siden 2022 hatt tak på fire cruiseskip og 8 000 passasjerer per dag. NHO Reiseliv støtter at kommunene setter slike lokalt forankrede grenser, og mener alle cruisehavner bør ha et slikt tak. Også NOU 2023:10 Leve og oppleve anbefaler at kommunene regulerer antall anløp og passasjerer. En god reiselivsforvaltning skaper harmoni mellom økonomisk og miljømessig bærekraft, de besøkende og de fastboende. Da er trafikken lokalt forankret, balansert og konfliktene minimeres.

Det er ingen grunn til at tre cruiseskip skal legge til kai samme dag når det ikke var noen anløp dagen før eller etter. Lokalpolitikerne må sammen med næringen finne løsninger som sprer belastningen utover dagen, ukene og året. Det som fungerer i Bergen, passer ikke nødvendigvis for Ålesund eller Narvik, men det trengs et godt rammeverk og mer samarbeid mellom næringen, havner og politikere.

Cruiseavgift og besøksbidrag

Stortinget vedtok i juni 2025 en lov om besøksbidrag som gir kommunene mulighet til å innføre en overnattingsavgift på 3 prosent, og hjemmel til å innføre avgift på cruise. Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått at kommunene selv kan velge å innføre en cruiseavgift på 100 kroner per passasjer for hvert påbegynte døgn skipet ligger i havn, fra 1. januar 2027.

NHO Reiseliv mener det er bra at det kommer en cruiseavgift. Den treffer først og fremst utenlandske turister, og i de 20 største cruisehavnene vil inntektene etter våre beregninger være mer enn nok til å dekke reiselivsrelaterte kostnader. Vi mener avgiften bør:

• være et fast beløp som ikke settes så høyt at den virker avskrekkende på gjester og lengre besøk
• holdes adskilt fra overnattingsavgiften, og cruisegjester kan ikke under noen omstendighet brukes til å begrunne en overnattingsavgift i en kommune
• ikke ramme rutegående trafikk som Hurtigruten og Kystruten, som er bundet til faste havner og ikke kan tilpasse anløp til lokale avgifter

Vi er ikke imot at avgiften i stedet gjøres nasjonal, slik NOU 2023:10 anbefalte.

Les høringssvaret fra juni 2026.

Lønns- og arbeidsvilkår

Stortinget vedtok i juni 2025 endringer i allmenngjøringsloven som åpner for norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i innenriksfart. Cruiseskip på reise fra eller til utlandet er unntatt, og et utvalg skal vurdere en løsning for cruise innen 19. mars 2027. NHO Reiseliv er kritisk til å innføre slike krav i internasjonal cruisetrafikk, fordi det kan få betydelige økonomiske konsekvenser for landbasert aktivitet og dele Norge i to når det gjelder insentiver for cruisebesøk.

Verdiskaping: cruise vs. hotell

I 2024 brukte en cruiseturist i gjennomsnitt 2 646 kroner på land og slapp ut 588 kilo CO₂. En gjennomsnittlig landturist, altså en turist som ikke kommer med cruise, brukte rundt 18 100 kroner og slapp ut 222 kilo. Per kilo CO₂ legger cruiseturisten igjen rundt 4,5 kroner i Norge, mot rundt 84 kroner for en gjennomsnittlig landturist.

Forbruket til cruiseturistene bygger på en undersøkelse fra 2019 justert for prisvekst, og rapporten peker på at tallet er usikkert.

NHO Reiseliv mener cruiseturistene er de minst lønnsomme gjestene for Norge. Et hotell betaler moms (12 prosent på overnatting), arbeidsgiveravgift (14,1 prosent i sone 1) og skatt på overskudd og eiendom, og de ansatte betaler skatt. Cruiseselskapene betaler ikke norsk moms og andre vanlige skatter og avgifter, og de statlige og kommunale inntektene fra cruise er svært små sammenlignet med hotell.

Helårsurisme og spredning av cruisetrafikken i Norge

Reiseliv er en svært sesongavhengig næring, og det er viktig for næringen å utnytte skuldersesongen mye bedre. Vi mener det er viktig å oppnå større spredning av cruisetrafikken gjennom året. Det letter presset i høysesongen, gir flere helårsarbeidsplasser og mer omsetning for lokal handelsstand. Tromsø er et godt eksempel på en destinasjon som har klart å skape seg en posisjon både vinter og sommer.

De 20 største cruisehavnene håndterer i all hovedsak cruisetrafikken, og mesteparten går til havner sør for Trondheim. Vi må bli flinkere til å bruke hele kysten og hele året. Flere av opplevelsene gjestene tilbys i land bør baseres på kollektivtransport, bysykler eller gange. Det hindrer trafikkork og frustrasjon fra innleide busser.