NHO Reiseliv

Innhold

NHO Reiseliv ønsker ikke momsøkning på reiselivstjenester

Adm dir Kristin Krohn Devold og næringspolitisk fagsjef Ingjerd Sælid Gilhus på budsjetthøring i Næringskomiteen 26.10.17

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2018 å øke merverdiavgiften på flere reiselivstjenester fra 10 til 12 prosent. NHO Reiseliv har hatt fullt trykk på å stoppe momsøkningen, men reiselivets mange og tydelige advarsler ble ikke tatt til følge.

Siste nytt

  1. Nyhet, Overnattingssteder, Serveringssteder, Politikk statsbudsjett, moms, reiselivsmeldingen, arskonferansen18

    Høyre vil at norsk reiseliv skal bli verdensledende

    Adgang til å jobbe mer i høysesong og én momssats for servering. Det er noe av innholdet i resolusjonen «Et verdensledende reiseliv», som ble vedtatt av Høyres landsmøte i helgen.

  2. Nyhet, Overnattingssteder, Destinasjon, Tall og fakta lonn18, moms

    Overnattingsveksten avtar

    Antallet overnattinger økte med én prosent i 2017, som er den svakeste veksten på flere år. – Grunn til å være ekstra oppmerksom på reiselivets rammevilkår fremover, sier NHO Reiseliv-sjefen.

Argumentasjon

NHO Reiselivs viktigste synspunkter:

  • Momsøkningen på sentrale reiselivstjenester kan være nok til å velte reiselivsbedrifter med lav lønnsomhet.
  • Myndighetene burde ha utredet konsekvensene av momsøkningen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 å øke den lave merverdiavgiften fra 10 til 12 prosent, med virkning fra 1. januar 2018. Dette vil ramme hotell, camping, fornøyelsesparker, skiheiser, idrettsarrangement, museer, kino og persontransport. Provenyeffekten beregnes til 700 millioner kroner. Merverdiavgiften økte fra 8 til 10 prosent i 2016, og regjeringen foreslår nå å øke den ytterligere. Til sammen vil dette utgjøre en momsøkning på 50 prosent på to år. NHO Reiseliv går imot økningen.

1) Uforutsigbart vedtak som ikke er i tråd med uttalt skatte- og avgiftspolitikk. I Stortingets skatteforlik, vedtatt i 2016, står det ingenting om en ytterligere momsøkning for reiselivet, dette til tross for at meldingen bygget på Scheel-utvalgets utredning. Snarere står det i innstillingen fra finanskomiteen at regjeringen legger stor vekt på at de skattemessige rammebetingelsene bør være mest mulig stabile og forutsigbare. I reiselivsmeldingen som ble vedtatt i år står det at regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen først og fremst gjennom å etablere gode rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet. For å bedre norsk konkurransekraft, prioriterer regjeringen skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter.

Det at regjeringen nå vil øke reiselivmomsen fra 10 til 12 %, kom ikke bare uten forvarsel, den kommer etter at regjering og storting har sagt at de skal gjøre det motsatte. Regjeringens praksis innen avgiftspolitikken er frustrerende for næringen, og det er fravær av forutsigbarhet når reiselivsnæringen nå får en ytterligere økning i momsen som innebærer en ekstraregning på 700 hundre millioner kroner.


2) Vedtaket rammer arbeidsplasser. Reiselivsnæringen er med sine 160 000 årsverk, og enda flere ansatte, en viktig jobbskaper. Antall ansatte utgjør mer enn fiskeoppdrett, landbruk og oljeboring til sammen. Når andre næringer nedbemanner og digitaliserer bort jobbene, ansetter reiseliv. I 2016 var reiseliv den næringen som hadde størst prosentvis vekst i antall ansatte, med over tre prosent. Til forskjell fra mange andre næringer, er reiseliv i hele Norge, og det er den lokale reiselivsbedriften som holder kommuner levende. 1 av 3 i reiselivet er under 24 år, og mer enn 1 av 3 har utenlandsk bakgrunn Det gjør reiselivet til en ungdoms- og integreringsnæring, noe som Norge trenger i en tid hvor 1 av 5 står utenfor arbeidslivet. Forslaget om momsøkning, som treffer en av de næringene som virkelig sysselsetter mange, og skaper jobber, er dårlig politikk. Konsekvensen kan for mange være at momsøkningen går på bekostning av ansettelser.


3) Momsøkning går rett på bunnlinjen. Da oljesmellen kom uteble den velbetalende konferansegjesten, og næringen måtte raskt omstille seg for å få nye gjester. Det klarte den, og hotellene har hatt en økning av feriegjester de siste årene. Derfor er overnattingstallene gode, men volum og lønnsomhet er to ulike mål. Utenlandske feriegjester er prisfølsomme, og prisen kan ikke økes mer enn det kunden vil betale. Hotellrapporten fra 18. oktober i år (DNB/Horwath), dokumenterer at ca. halvparten av hotellene går med tap desember, januar, februar, mars og juli. De beste månedene er juni, august og september. I sesonger med tap er det umulig å lempe momsøkningen over på kunden gjennom økt pris, og hotellet må selv bære kostanden. Det vil si at økningen går direkte på hotellets bunnlinje, og gjør allerede røde tall, enda rødere.

For den norske alpinnæringen, hvor det er Sverige som er hovedkonkurrenten, er situasjonen at Sverige har åtte pst moms, mens Norge får 12. For Trysil og Salen som bygger felles flyplass på hver sin side av grensen, blir kostnadsnivået og prisen nå en vesentlig ulempe på norsk side. Norsk reiseliv konkurrerer i et internasjonalt marked. Det er mange som kjemper om amerikanerne og kineserne. Hvis reiselivsbedriften øker prisen tilsvarende momsøkningen, innebærer det at Norge blir et dyrere ferieland. Vi vet at markedet er prissensitivt, det har vi sett når kronen har vært svekket. Når kronen styrker seg, samtidig som at regjeringen vil øke momsen, vil norsk reiseliv få en dobbel prisøkning.


4) Selskapsskatt begrenset effekt. Selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, og foreslås i budsjettet for 2018, å reduseres med ett prosentpoeng til 23 %. For at en bedrift skal kunne få utbytte av reduksjonen i selskapskatten fordrer det at bedriften har et overskudd. Når mange hoteller som nevnt går med underskudd, eller har svært lave marginer, har ikke den reduserte selskapsskatten, kalt overskuddsskatt, noen vesentlig effekt for bedriften.


5) Konkurransevridende mot de som ikke betaler MVA. Innenfor utleievirksomhet er det flere som driver privat, altså at de ikke regnes som næring, disse betaler ikke MVA. Dette gjelder både hytteutleie, og leilighetsutleie innenfor f.eks. delingsøkonomiplattformen Airbnb. Når momssatsen foreslås heves er en konsekvens at færre vil drive med hytteutleie som næring, og heller tilpasse seg slik at det kan defineres som privat. Det kan og spekuleres i om det er flere som er MVA-pliktig enn det som registreres i dag. En ytterligere økning i momsen, gjør konkurransevridningen enda sterkere enn tidligere.


6) Distriktene og mangfoldet som rammes. Norsk reiseliv har et mangfold våre nærmeste konkurrentland mangler – gode, attraktive opplevelseshoteller i distriktene som drar utenlandske gjester til Norge, og som gir byhotellene overnatting på veien. Det er dette mangfoldet som er et av Norges komparative fortrinn, men som nå trues av momsøkningen. Momsøkningen vil treffe distriktene hardest, og dermed påvirke hele det norske reiselivet.

 

Se også:

I mediene:

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

#momssjokkTwitterInstagram

#statsbudsjettetTwitterInstagram

 

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva som er problemet. Oppgi gjerne e-post slik at vi kan kontakte deg tilbake:

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!

Nummeret er avmeldt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: