Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kan skrives ut på både bolig og næringseiendom. Av landets 356 kommuner er det 322 kommuner som skriver ut eiendomsskatt i 2023. Denne oversikten fra KS viser hvordan de ulike kommunene praktiserer dette.
Det finnes kommuner som velger å unnta privatboliger fra eiendomsskatt og kun ilegge skatt på næringseiendom. NHO Reiseliv er uenig i denne prioriteringen.
NHO Reiseliv mener at kommunene heller bør etterstrebe å redusere eiendomsskattetrykket på næringseiendom mest mulig, og aller helst fjerne den. Ved en reduksjon av eiendomsskatten bør kommunene også redusere likt for næringseiendom og privatboliger, slik at verdiskapende virksomhet ikke får en ekstra skattebyrde alene.
Eiendomsskatt er næringsfiendtlig politikk
NHO Reiseliv mener det generelle skattenivået på næringslivet i Norge er for høyt, og er bekymret for at et økende antall kommuner har innført eiendomsskatt på næringseiendom.
Eiendomsskatten, på lik linje med formuesskatten må betales uansett om bedriften går med overskudd eller ikke. For store bygg som hotell kan også eiendomsskatten bli svært stor. Når både eiendomsskatt og formuesskatt har økt de siste årene, går dette utover norske eiere og reduserer driftsmarginene. Dette er penger som bedriftene i stedet kunne brukt på mer bemanning, oppussing eller andre viktige investeringer.
Skatteøkningen som kommer med eiendomsskatten oppleves som regel som betydelig, og kommer aldri beleilig.
Vi vet at økte kostnader er en stor utfordring for våre medlemmer nå. Kommunene bør være svært forsiktige med å påføre næringslivet skatteøkninger, særlig i krevende økonomiske tider. Det er dårlig timing og næringsfiendtlig politikk.
Kommunene bør heller sørge for at kommunen driftes mest mulig effektivt og næringsvennlig enn å øke skatten på næringslivet. Her har kommunene en jobb å gjøre.
I en NHO-undersøkelse i 2023 så man at at private bedrifter er langt mer misfornøyde med lokale myndigheters arbeid på saksområder som har betydning for bedriftene, enn det offentlige bedrifter er.
Norske politikere må være sitt ansvar bevisst
Reiselivsbedriftene blir alle til slutt rammet av skatteøkningene. De som eier sine egne lokaler, får økte skatteutgifter umiddelbart. Det samme gjelder aktører som leier lokaler, og hvor det er spesifisert i kontrakten at skatten vil flyttes over på leietaker. De som har kontraktsfestet en pris uansett eiendomsskatt, vil ikke umiddelbart får økte skatteutgifter, men dette vil justeres inn i prisen når kontrakten skal reforhandles.
Det vil være svært trist for Norge som reiselivsnasjon hvis kombinasjonen av økt formuesskatt og økt eiendomsskatt gjør at det blir for krevende for norske eiere å eie norske reiselivsperler og salg til slutt blir eneste mulighet. Norske politikere må være sitt ansvar bevisst og ikke gjøre skattebyrden på næringslivet for stor.
Eiendomsskatt skaper mindre næringsvennlige kommuner
Å innføre ekstra kommunale skatter er svært uheldig. Det vil gå utover bedriftenes verdiskaping, vekstpotensial og investeringsevne.
Mer utgifter til skatt betyr mindre penger til lønn og ansettelser, mindre penger til velferdstiltak til ansatte, tjenestetilbud til kunder og mindre penger til nye og grønne investeringstiltak.
En skatt på næringseiendom i en kommune gjør det også mindre attraktivt å etablere seg i kommunen, og kanskje føre til at investorer finner andre destinasjoner å etablere seg på.
Reiselivet sysselsetter mange ungdommer og mennesker med utenlandsk bakgrunn. Å svekke sysselsettingen for disse gruppene gjennom å øke bedriftenes skatteregning, er uheldig. Dette kan bety reduserte mulighet for yrkesdeltakelse for grupper som i større grad enn andre faller utenfor arbeidsmarkedet.
Selv om det ofte vises til at reiselivet vokser, så er det også en næring med små marginer. Ett av tre hoteller går med underskudd, og økte eller nye skatter vil raskt gjøre sorte tall til røde på bunnlinjen. Hotelldrift og for eksempel campingsplasser er en plasskrevende virksomhet som gjør at den totale eiendomsskatten kan bli svært høy.