Beredskap

Reiselivet har kompetansen, infrastrukturen og tilstedeværelsen som trengs for å styrke Norges beredskap og gjøre landet tryggere. 

Reiselivet som en del av Norges beredskap

Når vi snakker om beredskap, trekkes ofte politi, helse og forsvar fram. Men i praksis er mange aktører med på å holde Norge trygt og velfungerende når krisen rammer. Reiselivet er en av disse aktøreme.

Hoteller, transportselskaper og lokale reiselivsaktører finnes i hele landet, også på steder der få andre næringer er til stede. Derfor bidrar reiselivet både til bosetting i distriktene og til konkret kreisehåndtering nar det trengs.

Økt behov for sterkere nasjonal beredskap

Verden er blitt mer uforutsigbar. Norge står overfor et stadig mer komplekst risikobilde: fra geopolitisk uro og cyberangrep til ekstremvær og pandemier. 

Når samfunnet settes på prøve, trenger vi et beredskapsapparat som favner bredt og bygger på samarbeid mellom offentlige og private aktører. 

Reiselivets rolle i beredskapen 

Reiselivet er en del av beredskapsapparatet i praksis. Det handler særlig om:

• Levende lokalsamfunn: At det bor folk i hele landet, også på små steder.
  
  
• Næringsaktivitet i distriktene: Reiselivsbedrifter skaper arbeidsplasser og holder lokalsamfunn i drift.
  
  
• Infrastruktur som fungerer året rundt: Hoteller, serveringssteder og transportaktører bidrar til aktivitet og tilstedeværelse.
  
  
• «Lys i husan»: Et aktivt reiseliv sørger for trygghet, aktivitet og tjenester i områder som ellers ville stått tomme.
  
  
• Strategisk viktig kompetanse: I nordområdene – og andre sårbare regioner – gir reiselivets tilstedeværelse lokal kunnskap som er avgjørende for beredskap.

Når krisen rammer: hoteller og reiselivsaktører i aksjon

Reiselivet bidrar direkte når kriser oppstår. Hoteller åpner dørene for mennesker som mister hjemmet sitt etter brann, flom eller skred.

Pandemien viste hvor sentral næringen er for samfunnets beredskap. Hoteller ble brukt til innkvartering og karantene, og bidro til å holde smitten nede. De sørget også for avlastning av helsevesenet ved å frigjøre sengeplasser.

Overnattingskapasitet i hele landet gjør at hoteller raskt kan ta imot store grupper mennesker når situasjonen krever det.

Mobilitet og lokal kunnskap når det gjelder

Hoteller er også en god avlastning for helsevesenet ved å både holde smitten nede gjennom trygge karantenefasiliteter og gjennom å frigi sengeplasser på sykehus.    

Under flyktningkriser har hotellene gitt tak over hodet til mennesker på flukt. Transportaktører som buss, tog og leiebil bidrar med mobilitet i akutte situasjoner.

Lokale reiselivsaktører har i tillegg verdifull kunnskap om vær, terreng og lokale forhold – innsikt som kan være avgjørende i en nødsituasjon.

Slik kan reiselivet bidra enda mer

For å utnytte reiselivets beredskapsressurser bedre, må næringen anerkjennes og inkluderes i planverk og beredskapsråd. 

I dag nevnes verken «reiseliv» eller «hotell» i Totalberedskapsmeldingen. Samtidig foreslår regjeringen å lovfeste krav om beredskapsråd i alle kommuner og regioner. Men reiselivet er i liten grad representert i disse rådene. Det bør de være

For at reiselivets beredskapsressurser skal utnyttes bedre, mener NHO Reiseliv at følgende må på plass:

• Reiselivet må inn i planverket. Næringen bør anerkjennes som en del av beredskapen og inkluderes i kommunale og regionale beredskapsråd.
  
  
• Totalberedskapsmeldingen må oppdateres. I dag nevnes verken «reiseliv» eller «hotell», til tross for næringens betydelige rolle i krisesituasjoner.
  
  
• Beredskapshoteller må kompenseres. Hoteller som stiller opp på kort varsel, utfører en samfunnskritisk tjeneste som bør verdsettes.
  
  
• Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser. Ansatte må kunne bidra ekstra i akutte situasjoner.
  
  
• Stabile rammevilkår for hoteller i distriktene. Skal hotellene være operative når krisen oppstår, må det være mulig å drive også på steder med lav trafikk deler av året. Et nedlagt hotell vil ikke stå klar til å hjelpe når krisen inntreffer. a

NHO Reiselivs arbeid for sterkere beredskap 

NHO Reiseliv jobber aktivt for at medlemmene skal være best mulig rustet både til å bidra i samfunnets beredskap og til å håndtere egne kriser.

Vi har oversatt og tilpasset en internasjonal beredskapsmanual til norske forhold, Beredskapsveileder for hotell og restaurant, slik at medlemmene står bedre rustet til å møte akutte hendelser. 

Vinteren 2025 lanserer vi et nytt tilbud som gir medlemsbedriftene støtte og opplæring i krisekommunikasjon, slik at virksomhetene kan opptre trygt og profesjonelt når det gjelder som mest. 

Og vi jobber for å styrke samspillet mellom reiselivet og myndighetene, slik at reiselivet blir en integrert del av Norges totale beredskap.